Som det også går frem av denne artikkelen, hvor vi blant annet skriver om WTOs likebehandlingsprinsipp, frihandelsavtaler og hvordan også opprinnelsesreglene benyttes på nye områder i internasjonal varehandel, er klassifisering av varer nærmest å regne som et arkimedisk punkt i all internasjonal varehandel. Klassifisering brukes i tillegg til å vurdere hvilken tollsats som gjelder på importtidspunktet, også som utgangspunkt for vurdering av hvilke opprinnelseskrav som må oppfylles for at en vare skal anses å ha opprinnelsesstatus i henhold til en frihandelsavtale, for antidumping formål, for å definere vareomfanget i sanksjoner (f. eks mot Russland), og for nasjonale og internasjonale statistikk formål for å nevne noe.
I motsetning til rene vareidentifikasjonssystemer, som for eksempel av den typen man finner som tallrekken under strekkoden på en vare, er ikke HS-Konvensjonen et system for identifisering av varer som sådan, men et system som nærmere definerer bestemte varekategorier hvor varer kan høre hjemme.
Varekategoriene i HS-konvensjonen består av en oppdeling til seks siffer hvor av siffer 1 og 2 viser kapittel, siffer 3 og 4 viser varens posisjon i kapittelet, og siffer 5 og 6 viser en mer detaljert oppdeling på såkalt underposisjonsnivå.
En vares plassering i en varekategori kan si både mye og lite om en vare. Som eksempel kan HS-nummer 0101 21 nevnes, hvor kun levende hester til avl hører hjemme. På den andre siden av skalaen finner vi for eksempel posisjon 73.26 som omfatter «andre varer av jern eller stål» og denne posisjonen sier mer om hva varen ikke er; nemlig noen av de mer definerte varene i mer spesifikke posisjoner i kapittelet for jern- og stålvarer, enn hva man kan lese at den aktuelle varen er ut av posisjonsteksten «andre varer av jern eller stål».
Klassifiseringen av varer i de forskjellige varekategoriene gjøres ved bruk av HS-Konvensjonens egen metodikk, de såkalte General Rules of Interpretation (GRI), eller de alminnelige fortolkningsreglene på norsk (fortolkningsreglene). Fortolkningsreglene inneholder seks fortolkningsregler som skal anvendes suksessivt, med mindre konvensjonens noter sier noe annet. Mer om dette senere.