Kapittel 1 - Utflyttingsskatt
Regjeringen foreslår endringer i utflyttingsskatten, også omtalt som «exit-skatten». De fleste endringene er i tråd med høringsnotatet som ble lagt frem i mars i år, samtidig som det foreslås noen nye justeringer. De nye justeringene er hovedsakelig til gunst for skattyter. Hoveddelen av endringene vil gjelde utflyttinger etter 20. mars 2024, men enkelte endringer har andre virkningstidspunkter (se nedenfor).
Formålet med regelendringene er ifølge forslaget å sikre at verdistigning «som opptjenes mens eiere er bosatt i Norge, skattlegges her, og at skatten faktisk blir betalt».
Historisk bakteppe
- Før 29. november 2022 gjaldt den såkalte «femårsregelen» som innebar at gevinst på eiendeler ble skattefrie etter at skattyter hadde bodd i utlandet i fem år. Skatteplikt oppstod kun ved realisasjon.
- Etter 29. november 2022 ble femårsregelen opphevet slik at latent exit-skatt ville bestå, men at man fikk betalingsutsettelse på ubestemt tid, eller frem til realisasjon.
- Den 20. mars 2024 ble det i høringsnotat foreslått betydelige innstramminger ved utflyttingsskatten, blant annet at exit-skatten ville forfalle til betaling etter 12 år uavhengig av realisasjon, og at også aksjesparekontoer, kapitalforsikring, tegningsretter, opsjoner mv. ble omfattet av reglene.
Foreslått utflyttingsskatt - oppsummering
Skattytere som flytter til utlandet med latente gevinster på aksjer eller andeler mv. i norske eller utenlandske selskaper, er skattepliktig til Norge som om aksjene eller andelene mv. var realisert siste dag før skattyters skattemessige bosted i Norge har opphørt. Skattesatsen tilsvarer dagens eierskatt på 37,84 %.
I tråd med høringsnotatet fremlagt i mars, foreslås det i statsbudsjettet at skattyter skal gis valget mellom tre alternative måter å betale utflyttingsskatten på:
- betale skatten umiddelbart,
- betale skatten i rentefrie rater over 12 år, eller
- betale skatten ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter.
Nye justeringer fra høringsnotatet
Det foreslås nå enkelte lettelser sammenlignet med hva som opprinnelig ble lagt frem i høringsnotatet 20. mars 2024:
- Et bunnfradrag ved utflytting på kr 3 000 000 i netto aksjegevinster, fremfor kr 500 000 i terskelverdi. Beløpsgrensen på kr 100 000 som opprinnelig ble foreslått å gjelde gaveoverføringer fra giver bosatt i Norge til mottaker bosatt i utlandet opprettholdes, men slike gaveoverføringer skal på nærmere vilkår inngå i beregningen av bunnfradraget.
- Skatten skal ikke uten videre betales hvis den utflyttede dør. Hvis arvingene er bosatt i Norge vil skatten bortfalle. Er de bosatt i utlandet, kan arvingene overta muligheten til å utsette betalingen, og skatten faller bort hvis de flytter til Norge innenfor 12-årsfristen. Dette skal etter forslaget gjelde fra og med 1. januar 2025.
- Skattebetaler kan stille aksjene som sikkerhet for skattekravet på utflyttingstidspunktet. Et eventuelt senere verdifall vil ikke utløse krav om tilleggssikkerhet.
Departementet foreslår i tillegg en vesentlig innstramming for personer som flytter ut fra og med 7. oktober 2024. Innstrammingen innebærer at deler av utflyttingsskatten likevel skal betales dersom skattyter mottar utbytte på aksjene som er omfattet av denne. Hvis skattyter deler ut et utbytte på 100, vil betalingsutsettelsen på utflyttingsskatten opphøre for 70 % av utbyttebeløpet (sjablonmessig faktor på 0,7). Dersom det forutsettes at skattyter ilegges 15 % kildeskatt på utbyttet, vil skattyter kun sitte igjen med 15 (100 – 70 – 15). Dersom tilflytterlandet har en skattesats på utbytter som overstiger kildeskattesatsen, vil skattyter sitte igjen med et lavere beløp enn 15 (og i verste fall en negativ likviditetseffekt på utbyttet).
Kapittel 2 - Selskapsbeskatning
Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift
Etter gjeldende rett skal arbeidsgiverne beregne og betale ytterligere arbeidsgiveravgift når samlede avgiftspliktige lønnsytelser overstiger kr 850 000. Satsen for ekstra arbeidsgiveravgift er 5 %.
I revidert nasjonalbudsjett 2024 varslet regjeringen at den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle avvikles fra og med 1. januar 2025. Regjeringen fremmer nå forslag om avvikling i tråd med det som tidligere er kommunisert, med virkning fra og med 1. januar 2025.
Naturressursskatt
Regjeringen foreslår at naturressursskatten for vannkraft skal økes fra 1,30 øre/kWh til 1,34 øre/kWh. Etter økningen vil 1,13 øre/kWh gå til kommunene (i dag 1,10 øre/kWh) og 0,21 øre/kWh vil gå til fylkeskommunene (i dag 0,20 øre/kWh). Naturressursskatten kommer til fratrekk krone for krone i selskapsskatten til staten, og økningen skal derfor i de fleste tilfeller ikke utgjøre en ytterligere belastning for selskapene. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.
Grunnrenteskatt – kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler
Beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt av inntekt fra kraftvirksomhet fastsettes som hovedregel basert på spotmarkedspriser. Et av unntakene fra dette utgangspunktet er at kraft solgt gjennom standard fastprisavtaler til sluttbrukermarkedet verdsettes til kontraktspris. Dette unntaket er tidsbegrenset til fastprisavtaler inngått i 2022, 2023 og 2024. Regjeringen foreslår å videreføre unntaket uten tidsbegrensning.
Suppleringsskatt og skattefordeling (global minimumsskatt)
Forslag om innføring av skattefordelingsregelen i norsk rett
I statsbudsjettet 2025 foreslår regjeringen å innføre skattefordelingsregelen (Undertaxed Payment Rule (UTPR)) i norsk rett. Forslag om å innføre skattefordelingsregelen ble sendt på høring 19. juni 2024. Høringsfristen var 2. september 2024. Innføringen skjer ved at det blir tilføyet nye bestemmelser i suppleringsskatteloven kapittel 2 med utfyllende forskriftsbestemmelser. Endringene foreslås å ha virkning fra og med inntektsåret 2025 (for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024).
Skattefordelingsregelen er den sekundære beskatningshjemmelen i OECDs modellregelverk og fungerer som en sikringsmekanisme som skal fange opp underbeskattet inntekt i konsern i tilfeller som hovedregelen om skatteinkludering ikke dekker. Skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen skal virke sammen for å sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 %, uavhengig av hvor de driver sin aktivitet.
Forslaget om innføring av skattefordelingsregelen tar som forventet utgangspunkt i OECDs modellregelverk. Modellregelverket åpner for noen individuelle valg knyttet til utformingen av skattefordelingsregelen. Dette gjelder spesielt beskatningsmekanismen, fordeling av skattefordelingsbeløp mellom norske konsernenheter og hvilken virkning unntaksbestemmelsen skal ha for nasjonal suppleringsskatt.
Når det gjelder beskatningsmekanismen åpner modellreglene for at skattleggingen kan skje enten ved å nekte fradrag ved beregningen av inntekt under den «ordinære» foretaksbeskatningen, eller ved å ilegge en separat skatteplikt for skattefordelingsbeløpet. Regjeringen foreslår at skattefordelingsregelen innføres som en separat skatteplikt. Begrunnelsen for dette er hovedsakelig at en slik regel anses enklere å etterleve og administrere både for konsernene og skattemyndighetene. En negativ effekt av dette er imidlertid at suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen også kan effektueres i år med negativt skattegrunnlag. Skatteplikten pålegges konsernenhetene (inkludert faste driftssteder) som er lokalisert i Norge det aktuelle regnskapsåret skatteplikten etter skattefordelingsregelen gjelder for.
Modellreglene regulerer fordeling av skattefordelingsbeløpet mellom jurisdiksjoner, men ikke fordelingen innad i en jurisdiksjon (dersom det er flere konsernenheter i jurisdiksjonen). Her kan jurisdiksjonene tilpasse utformingen ut fra sitt eget skattesystem. EU-direktivet legger opp til tilsvarende valgmulighet for medlemslandene. Regjeringen foreslår at fordelingen mellom norske konsernenheter i utgangspunktet skal skje på tilsvarende måte som fordelingen mellom jurisdiksjoner etter modellreglene. Det vil si at fordelingen skjer etter konsernenhetens andel av antall ansatte og netto bokført verdi av fysiske eiendeler. Det gis imidlertid mulighet for at skatteplikten legges på én norsk konsernenhet. Samtidig innføres det et generelt solidaransvar for alle konsernenheter lokalisert i Norge dersom suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen ikke blir betalt.
Modellreglene fastsetter et unntak fra skattefordelingsregelen for konsern som er i en startfase av internasjonal aktivitet. Startfasen er fastsatt til fem år. Unntaket gjelder der konsernet har konsernenheter i få jurisdiksjoner, og verdien av enhetenes fysiske eiendeler i andre jurisdiksjoner enn referansejurisdiksjonen er begrenset (overstiger ikke MEUR 50). Hvorvidt vilkårene er oppfylt vurderes for hvert enkelt regnskapsår i femårsperioden. Modellreglene gir jurisdiksjonene tre valgmuligheter når det gjelder om unntaket skal gjelde også for nasjonal suppleringsskatt. Disse tre valgmulighetene ble beskrevet i høringsnotatet – uten at departementet tok stilling til hvilken av disse løsningene som bør velges, men ba om høringsinnspill på dette. Regjeringen foreslår å innføre en slik unntaksregel for konsern i en oppstartsfase. Reglene foreslås imidlertid ikke å gis anvendelse ved beregning av nasjonal suppleringsskatt. Begrunnelsen for at unntaket ikke gis anvendelse ved beregning av nasjonal suppleringsskatt syntes å være at dette sikrer likebehandling av norske konsernenheter av flernasjonale konsern i oppstartsfase med helt norske konsern.
I tillegg til forslag om innføring av skattefordelingsregelen er det også foreslått noen presiseringer/justeringer i eksisterende regler i suppleringsskatteloven. Dette er for å oppnå bedre harmoni mellom de norske reglene og modellregelverket.
Endringer i skatteloven som følge av innføring av suppleringsskatteloven
Med innføring av regler om global minimumsbeskatning i en rekke land med virkning fra 2024 oppstår spørsmålet om bestemmelsene i skatteloven §§ 16-20 og 16-30 kan gi rett til fradrag i norsk skatt for suppleringsskatt som en utenlandsk skattemyndighet har ilagt en utenlandsk konsernenhet. Tilsvarende spørsmål oppstår i relasjon til reglene om inntektsfradrag for skatt betalt i utlandet etter skatteloven § 6-15. Det foreslås presisert at retten til kredit-/inntektsfradrag ikke gjelder suppleringsskatt ilagt etter en kvalifisert skatteinkluderings- eller skattefordelingsregel. Departementet legger imidlertid til grunn at reglene kan gi grunnlag for inntekts-/kreditfradrag for skatt betalt under en nasjonal suppleringsskatt, forutsatt at lovens øvrige vilkår er oppfylt. Det foreslås at endringene i skatteloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen
Bakgrunn
Uten særskilt hjemmel har Norge ikke rett til å skattlegge utenlandske personer og selskap som har inntekt av aktiviteter som skjer utenfor riket (utenfor norsk territorialgrense til havs). Med virkning fra inntektsåret 2024 ble det innført skatteplikt for utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnytter fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøver karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.
Regjeringen sendte 2. april 2024 på høring et forslag om å innføre skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen, og dertil knyttet virksomhet og arbeid. Det ble foreslått at hjemmelen tas inn som ny bokstav n i skatteloven § 2-3 første ledd. Som varslet i statsbudsjettet 2024, ble det i høringsnotatet også foreslått å innføre skatteplikt for utlendingers arbeidsinntekter i tilknytning til de aktuelle virksomhetene.
Forslaget i proposisjonen er i det vesentlige en videreføring av forslaget i høringsnotatet. Regjeringen foreslår at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.
Utenlandske personers og selskapers virksomhetsinntekt
Regjeringen opprettholder forslaget i høringsnotatet om å innføre hjemmel til å skattlegge inntekt av akvakultur, og dertil knyttet virksomhet, i 200-milssonene.
Når det gjelder regelens saklige virkeområde, legger regjeringen til grunn at enhver produksjon av akvatiske organismer etter akvakulturtillatelser i utgangspunktet vil være omfattet av den foreslåtte skatteplikten. Forslaget til hjemmel for skatteplikt dekker dessuten en videre krets av aktiviteter enn selve produksjonen, og omfatter også «undersøkelse». Det er etter forslaget ikke et krav for å omfattes av skatteplikten at det utenlandske selskapet selv innehar akvakulturtillatelsen. Utenlandske selskap som for eksempel gjennomfører miljøundersøkelser som kontraktører (tjenesteytere), vil også være omfattet av bestemmelsens saklige virkeområde.
For utenlandske personer og selskap som blir skattepliktige til Norge som følge av den nye regelen, er det skattelovens alminnelige regler som gjelder. Det betyr at skattelovens regler om hva som skal regnes som skattepliktig inntekt, fradragsberettigede kostnader, avskrivninger osv. får anvendelse. For selskap mv. (selvstendige skattesubjekter) blir skattesatsen 22 % på samme måte som andre utenlandske selskaper og innretninger som er begrenset skattepliktig til Norge.
Forholdet til annet regelverk
Forholdet til rederiskatteordningen
Departementet har vurdert at det foreløpig ikke er behov for justeringer i rederiskatteordningen i forbindelse med innføring av begrenset skatteplikt for utenlandske selskapers inntekt fra akvakultur og dertil knyttet virksomhet.
Dette betyr at ulike typer skipsfartstjenester som brønnbåtrederier og andre rederier skattemessig bosatt i Norge leverer til akvakultur næringen kan omfattes av rederiskatteordningen, selv om aktiviteten ville ha gitt begrenset skatteplikt for en tilsvarende utenlandsk aktør. Dette forutsetter selvsagt at virksomheten for øvrig er lovlig og kvalifiserende og i tråd med vilkårene for rederibeskatning.
Selv om det ikke innføres en justering nå, mener departementet at det kan bli aktuelt på sikt. Det pekes på at dette bør ses i lys av utviklingen av ulike typer virksomhet på norsk kontinentalsokkel de kommende årene.
I dag foreligger en begrensning innenfor redereriskatteordningen for selskap med entreprenørfartøy i drift på norsk sokkel. Disse kan ikke ha inntekter fra drift av slike skip når virksomheten omfattes av petroleumsskatteloven § 1. I slike situasjoner må skipet leies ut på bareboat vilkår til et ordinært beskattet konsernselskap. Tilsvarende gjelder også for vindmøllefartøy i norsk territorialfarvann dersom tilsvarende virksomhet ville ha medført begrenset skatteplikt for en utenlandsk aktør. Det foreligger per i dag ikke forslag om begrensninger for andre type fartøy som vil kunne ha begrenset skatteplikt til Norge dersom virksomheten ble utøvet av en utenlandsk aktør. Det er ikke unaturlig at en slik begrensning vil kunne bli innført ved en senere vurdering.
Forholdet til skatteloven § 2-34
Departementet foreslår at skattefritaket for utenlandske selskaper som har inntekt fra drift og eie av eget eller innleid skip i internasjonal fart, jf. sktl § 2-34, ikke skal gjelde der slik virksomhet blir begrenset skattepliktig til Norge.
Dette gjelder allerede for skipsfartsvirksomhet omfattet av petroleumsskatteloven, samt skipsfartsvirksomhet tilknyttet undersøkelse og utvinning av mineralforekomster og undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser.
I forbindelse med budsjettet for 2025 innføres også denne begrensningen for skipsfartsvirksomhet tilknyttet akvakultur, samt for skipsfartsvirksomhet knyttet til undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering der slik virksomhet blir skattepliktig i Norge.
Forholdet til kildeskattereglene
Departementet forslår at betalinger selskap skattemessig hjemmehørende i utlandet mottar fra utenlandske selskap som blir begrenset skattepliktig til Norge skal ilegges kildeskatt dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Dette vil gjelde betalinger fra utenlandske selskap som blir begrenset skattepliktig ved utøvelse av virksomhet tilknyttet;
- Undersøkelse og utvinning av mineralforekomster
- Undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser
- Undersøkelse og utnyttelse av karbonhåndtering
- Undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur)
Betalinger fra selskap og innretninger som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven er allerede omfattet av kildeskatten.
Kildeskatteplikten vil gjelde for renter, royalty og leiebetalinger der mottaker er et nærstående selskap hjemmehørende i lavskatteland.
Kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger omfatter i utgangspunktet betalinger fra et norsk selskap til filialer i Norge av selskap hjemmehørende i lavskatteland. For å unngå mulig dobbeltbeskatning foreslås det innført unntak fra kildeskatten der betalingen skattlegges i den norske filialen.
Forholdet til skatteavtalene
Departementet vurderer det slik at Norges skatteavtaler som hovedregel ikke vil begrense den foreslåtte beskatningsretten, men presiserer at hver enkelt skatteavtale må vurderes særskilt.
Departementet uttaler at eksklusiv økonomisk sone ikke er omfattet av definisjonen av Norge i mange av Norges skatteavtaler og at skatteavtalen i slike tilfeller ikke vil begrense skatteplikten.
Presisering av skatteplikten for fornybare energiressurser og karbonhåndtering
Etter skatteloven § 2-3 bokstav l omfatter skatteplikten for utlendingers inntekt av undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser også «omforming og overføring av elektrisk energi utenfor sonene når det følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat». Tilsvarende gjelder skatteplikten for karbonhåndtering etter skatteloven § 2-3 bokstav m «transport av CO2 og utnyttelse av undersjøiske reservoarer til lagring av CO2 utenfor norsk kontinentalsokkel når det følger av folkeretten eller av særskilt avtale med fremmed stat». For disse aktivitetene er det imidlertid ikke fastsatt uttrykkelig at også «dertil knyttet virksomhet og arbeid» faller innenfor skatteplikten.
Regjeringen foreslår at bestemmelsene presiseres, slik at det fremgår at skatteplikten også skal omfatte virksomhet eller arbeid i tilknytning til slike aktiviteter utenfor henholdsvis 200-milssonene og kontinentalsokkelen. Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.
Konsekvenser for fysiske personer
Konsekvenser knyttet til skattlegging av utenlandske personers arbeidsinntekt og beskatningsrett til formue er omtalt nedenfor i kapittel 4 om personbeskatning.
Kapittel 3 - Merverdiavgift og andre særavgifter
Reduksjon av merverdiavgiftssats for vann og avløp
Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vann og avløp fra 25 % til 15 %, og det tas sikte på at den reduserte satsen får virkning fra 1. mai 2025. Formålet er å redusere levekostnadene for husholdninger.
Forslaget får betydning både for kommunale og private virksomheter som beregner merverdiavgift på omsetning og uttak av vann fra vannverk og på vederlag for avløpstjenester.
Forslaget omfatter ikke omsetning av innsatsfaktorer, selv om disse er til bruk for eller er nødvendige for leveransene som omfattes av forslaget. For eksempel vil ikke leverandører av entreprenør- og håndverkertjenester som går ut på å etablere private vannforsyninger og avløpsanlegg for privatpersoner beregne merverdiavgift med den reduserte satsen etter det nye forslaget.
Regjeringen varsler at det vil komme ytterligere avgrensninger av forslaget i forskrift, og at disse vil sendes på høring.
Økning av grensen for bagatellmessig verdi
Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for hva som er å regne som «bagatellmessig verdi» i merverdiavgiftsforskriften fra kr 100 til kr 200 med virkning fra 1. januar 2025.
Forslaget får betydning for merverdiavgiftsplikten for:
- gaver eller utdelinger gitt i reklameøyemed
- omfanget av varer som unntas merverdiavgift ved salg av adgang til visse kulturelle arrangementer (eksempelvis programmer eller suvenirer)
- hvilke varesalg fra veldedige og allmennyttige institusjoner som vil være unntatt merverdiavgift
Særavgiftsendring
I all hovedsak blir de fleste avgifter prisjustert. Enkelte avgifter reduseres likevel noe:
- Avgift på trafikkforsikringer for avgiftsgruppe a, b og c reduseres med kr 1,45 etter prisjustering
- Veibruksavgift:
- redusere veibruksavgiften på bensin med 0,60 kroner per liter etter prisjustering
- redusere veibruksavgiften på mineralolje med 0,10 kroner per liter etter prisjustering
- redusere veibruksavgiften på biodiesel med 0,42 kroner per liter
- redusere veibruksavgiften på bioetanol med 0,10 kroner per liter
- Redusere flypassasjeravgift med kr 28 etter prisjusteringt
For C02-avgift på mineralske produkter foreslås det:
- å øke avgiftssatsene for bensin, mineralolje, ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG med 16 pst. utover prisjustering
- redusere satsen for mineralolje, naturgass og LPG til innenriks kvotepliktig sjøfart
- innføre en egen sats for mineralolje, naturgass og LPG til utenriks sjøfart
- innføre en redusert sats for mineralolje, natur-gass og LPG til fiske og fangst i fjerne farvann
- øke den reduserte satsen for utslipp fra bruk av mineralolje i kvotepliktig industri fra 24 til 25 øre per liter
For C02-avgift i petroleumsvirksomheten, HFK og PFK, og avgift på SF6 foreslås det:
- å øke avgiftssatsen for natur-gass til luft (ikke-kvotepliktig) i petroleumsvirksomheten med 16 pst. utover prisjustering
Reduksjon av gebyrer
Regjerningen foreslår nedsetting av gebyrer hos Statens vegvesen, utleggsforretning og namsmannen og løsøreregisteret til selvkost.
Innføring av sektoravgifter
Regjeringen foreslår å innføre sektoravgift under Havindustritilsynet og Sokkeldirektoratet, samt øke sektoravgift under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Finanstilsynet.
Tilbakeføring av merverdiavgift ved omdisponering av personkjøretøy
Nye regler for tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved omdisponering av personkjøretøy ble endret med virkning fra og med 1. juli 2024. Reglene gikk da fra en sjablongbasert beregning til beregning basert på den forholdsmessige endringen i kjøretøyets faktiske verdi. Virkeperioden for reglene økte også fra fire til åtte år. Regjeringen vurderer nå å gjeninnføre sjablongreglene for drosjenæringen.
Kapittel 4 - Personbeskatning
Beregning av alminnelig inntekt
Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt, men foreslår at personfradraget økes til kr 108 550 i 2025. Økningen må sees i lys av en korresponderende reduksjon i minstefradraget for lønns- og pensjonsytelser. På dette punktet foreslår regjeringen at øvre grense for minstefradragene i lønn/trygd og pensjon reduseres fra henholdsvis 104 450 kroner og kr 86 250 i 2024 til henholdsvis kr 92 000 og kr 73 150.
Trygdeavgift
Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for trygdeavgift fra kr 69 650 i 2024, til kr 99 650 i 2025. Dette innebærer at den såkalte frikortgrensen økes med kr 30 000.
Utleie av egen bolig og fritidsbolig
Ved utleie av fritidsbolig og egen bolig har skattegrunnlaget tidligere blitt fastsatt til 85 % av brutto leieinntekt over et skattefritt beløp på kr 10 000. Det skattefrie beløpet har vært uendret siden 2005. Korttidsutleie har siden 2018 blitt skattlagt på tilsvarende vis, og med samme skattefrie beløp. Regjeringen foreslår nå å oppjustere det skattefrie beløpet til kr 15 000.
Skattefrie ansattrabatter
Fra inntektsåret 2019 ble det innført en beløpsgrense på kr 8 000 for personalrabatter på varer og tjenester. I tillegg er det en generell grense på kr 5 000 for skattefrie gaver til alle arbeidstakere. Den ansatte har derfor kunnet motta skattefrie ytelser på kr 13 000.
Regjeringen foreslår nå en oppjustering av beløpsgrensen for personalrabatter på varer og tjenester til kr. 10 000. Den ansatte kan derfor fra og med 2025 motta skattefrie ytelser på kr 15 000.
Gjeldende særregler for skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper
Gjeldende særregler for skattlegging av opsjoner i selskaper i oppstarts- eller vekstselskaper omfatter etter gjeldende rett selskaper med inntil 50 årsverk, samlede driftsinntekter og balansesum på inntil kr 80 millioner, og som ikke er eldre enn ti år i tildelingsåret.
Regjeringen foreslår nå å utvide ordningen til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre, og en balansesum på kr 200 millioner eller lavere. Videre skal ikke selskapet være eldre enn 12 år i tildelingsåret. Kravet om samlede driftsinntekter på kr 80 millioner eller lavere videreføres. Forslaget har imidlertid ikke vært på høring, og må også godkjennes av ESA.
Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger
Stortinget vedtok i 2015 regler om fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger, som følge av endringer i EØS-retten, som stilte krav om likebehandling av pensjonssparing på tvers av EØS-området. Før 2015 var det i praksis bare mulighet til å få fradrag for sparing i norske pensjonsordninger, ettersom utenlandske pensjonsordninger ikke hadde en reell mulighet til å innfri kravene. De gjeldende reglene stiller krav om tilknytning til EØS for både pensjonsordningen og skattyter.
Regjeringen foreslår nå å utvide reglene for fradrag pådratt ved sparing i utenlandske pensjonsordninger til å også gjelde utenlandske pensjonsordninger og arbeidstakere, uavhengig av tilknytning til EØS-området. Departementet sendte forslag til slike endringer på høring 10. juni 2024, og mener at kravet om tilknytning til EØS er et unødig hinder i flyten av arbeidskraft som resulterer i en unødvendig forskjellsbehandling av arbeidstakere.
Forslaget gjelder å fjerne kravet om tilknytning til EØS, en endring i ordlyden slik at skattytere kan velge å stå utenfor OTP uten å måtte oppfylle vesentlighetskravet, å løfte vesentlighetskravet fra forskrift til lov og å presisere at vesentlighetskravet skal vurderes ut ifra et alminnelig inntektsår.
Endring av beløpsgrenser for formuesskatt
Regjeringen foreslår å justere bunnfradraget i formuesskatten fra kr 1 700 000 til kr 1 760 000. På tilsvarende vis foreslår regjeringen også å øke innslagspunktet for trinn 2 for formuesskatten fra kr 20 000 000 til kr 20 700 000.
Skattlegging i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen
Nylige endringer i skattelovgivningen har ført til at arbeidsinntekter fra utenlandske arbeidstakere som er involvert i spesifikke næringsaktiviteter i Norge, vil bli skattlagt med virkning fra 2025. For virksomhet som driver innen denne sektoren trådte skatteplikten i kraft fra 2024. Disse aktivitetene omfatter arbeid knyttet til utvinning av mineralforekomster, utnyttelse av fornybare energiressurser, produksjon av elektrisk energi, karbonhåndtering, transport av CO2, bruk av undersjøiske reservoarer for lagring av CO2, og arbeid knyttet til undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur). For at inntektene skal være skattepliktige, må arbeidet være utført innenfor Norges geografiske virkeområde, inkludert kontinentalsokkelen og 200-milssonene.
De nye reglene presiserer at det fortsatt kun er oppholdsdager innenfor territorialfarvannet som teller når det bestemmes om en skattyter anses som bosatt i Norge etter skatteloven § 2-1.
Kildeskattordningen for utenlandske arbeidstakere kan ikke anvendes av utenlandske sjøfolk som skattlegges etter de nye bestemmelsene. Tilsvarende gjelder for utenlandske sokkelarbeidere som er skattepliktige etter petroleumskskatteloven.
I tillegg er det bestemt at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift for lønn til utenlandske arbeidstakere som arbeider i 200-milssonene og som ikke er medlem av den norske trygden.
Formue knyttet til næringsvirksomhet utført av personlig næringsdrivende på sokkelen eller i 200-milssonene, som er skattepliktig etter de nye beskatningshjemlene, vil også være underlagt formuesskatt i Norge.
Departementet har videre konkludert med at arbeid på kontinentalsokkelen og i 200-milssonene, som er skattepliktig etter de nye beskatningshjemlene, ikke skal gi rett til skattenedsettelse etter ettårsregelen.
Alle skatteinntekter fra personlige skattytere som er skattepliktige under disse nye hjemlene, skal tilfalle staten i sin helhet.
Disse tiltakene er vedtatt for å sikre en rettferdig beskatning av arbeidsinntekter og formue knyttet til virksomheter i disse spesifikke sektorene.
Satser
