Selskapsbeskatning
Selskapsskatt og eierbeskatning
Regjeringen har sett nærmere på deler av Torvik-utvalgets utredning fra desember 2022 og vurdert ulike innspill. Med henvisning til regjeringspartienes politikk i Hurdalsplattformen, holdes selskapsskattesatsen uendret på 22 %.
Videre uttaler regjeringen at økningen i utbytteskatten har gitt en ønsket omfordelende effekt, og de går derfor ikke inn for en reduksjon av denne, slik Torvik-utvalget foreslo. Regjeringen vil imidlertid vurdere nivået på skjermingsrenten for personlige aksjonærer og satsen for inntektsføring etter treprosentsregelen for selskapsaksjonærer.
Regjeringen nevner også de foreslåtte særreglene for skattlegging av privat konsum (den såkalte monsterskatten). Opprinnelig høringsutkast kom våren 2022, og det opplyses om at arbeidet med justeringer i høringsforslaget fortsatt pågår.
Endring av skatteloven § 9-14 om skattlegging av verdipapirfond ved utflytting
Verdipapirfond kan inngå i skattefri fusjon etter skatteloven § 11-11 åttende ledd. Når det norske fondet er det overdragende fondet i fusjonen, kan det imidlertid utløses utflyttingsskatt etter skatteloven § 9-14 for aksjer fondet eier i selskap som er hjemmehørende utenfor EØS.
I skatteloven § 9-14 fjerde ledd om utflyttingsskatt er det gjort unntak for skattlegging ved utflytting for aksjer som på tidspunktet for utflyttingen ville vært fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-38. Når verdipapirfond kan realisere aksjer både innenfor og utenfor EØS skattefritt, jf. skatteloven § 10-20 andre ledd, tilsier hensynet til konsistens og likhet at det ikke bør utløses beskatning av aksjer i selskap hjemmehørende utenfor EØS ved utflytting.
Departementet foreslår derfor at det også ved utflytting av verdipapirfond skal være et uttrykkelig fritak for skattlegging for aksjer i selskap hjemmehørende utenfor EØS. Det foreslås at fritaket bare skal ha virkning for tilfeller der utflyttingskatten utløses av en fusjon som er skattefri etter § 11-11 åttende ledd. Departementet foreslår at endringen gis umiddelbar virkning.
Grunnrenteskatt mv
Ikke grunnrenteskatt på fiskeri
Regjeringen gir uttrykk for at den ikke vil innføre grunnrenteskatt på fiskeri.
Skattelegging etter bruttometode for eiere av landbasert vindkraft
Regjeringen foreslår at vindkraftanlegg skal kunne skattlegges etter en bruttometode, tilsvarende som for vannkraft. Bruttometoden vil gjelde for vindkraftanlegg eid av selskap med deltakerfastsetting, når deltakerne selger det vesentligste av kraftproduksjonen på selvstendig basis, og innebærer at det er den enkelte deltakers faktiske salgsinntekter som legges til grunn for inntektsskattemessige formål. Bruttometoden vil gjelde både ved fastsetting av grunnlaget for inntektsskatt og grunnrenteskatt. Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft straks.
Presisering av kontraktsunntak for fysiske og finansielle sikringer i grunnrenteskatten på landbasert vindkraft
Regjeringen foreslår å presisere ordlyden i skatteloven § 18-10 (2) a nr. 1 for å klargjøre at kontraktsprisunntaket for fysiske sikringsavtaler som er inngått før 28. september 2022 kan komme til anvendelse også der det ikke er produksjonsselskapet, men et annet selskap i samme skattekonsern som har inngått sikringsavtalen med en ekstern part. Det er allerede klart i henhold til gjeldende ordlyd i bestemmelsen at tilsvarende regel gjelder for finansielle sikringsavtaler.
Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft straks.
Justeringer i reglene om beregning av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Regjeringen foreslår endringer ordlyden i skatteloven § 18-10 for å:
- Fastsette at retten til avskrivninger i grunnrenteinntekten gjelder generelt for driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen og ikke bare eiendelene som i inntektsskatten er avskrevet etter saldoreglene eller som er omfattet av reglene om forserte lineære avskrivninger. Det presiseres samtidig at investeringer som fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten ikke også kan avskrives i grunnrenteinntekten, og at ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv. ikke kan avskrives i grunnrenteinntekten.
- Presisere at beregningen av venterenten som skal komme til fradrag som kompensasjon for at historiske investeringer ikke fradragsføres umiddelbart, skal fastsettes basert på de skattemessige verdiene i grunnrenteinntekten pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret. Det ses igjen bort fra aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv.
- Presisere at aktiverte kostnader til grunneier, kommuner mv. kommer til fradrag ved beregning av grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk.
Selv om dette er ment som en presisering/klargjøring, er vår foreløpige vurdering at forslaget også reiser tolkningsspørsmål. Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks.
Overgangsregel til skatteloven § 11-7 andre ledd
I statsbudsjettet som ble lagt frem 6. oktober 2023 foreslo departementet å endre skatteloven § 11-7 andre ledd slik at skattemessig verdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår som ledd i trekant fusjon og -fisjon settes til fordringens pålydende. Det ble videre foreslått en valgfri overgangsregel for selskap som har en latent skatteposisjon på urealisert fusjons- eller fisjonsfordring ved utgangen av inntektsåret 2023. I henhold til den foreslåtte overgangsregelen vil selskap med en slik latent skatteposisjon kunne velge å skattefritt utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen, betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning.
Endringen i skatteloven § 11-7 trådte i kraft fra og med inntektsåret 2023. For enkelte selskaper som gjennomførte konsernfusjon- eller fisjon i 2023, men forut for vedtakelsen av endringen, har det oppstått usikkerhet knyttet til bruk av overgangsregelen. Departementet foreslår derfor å presisere at valgfriheten i overgangsregelen også gjelder for selskaper som har vært part i en konsernfusjon- eller fisjon i 2023, og som ville hatt en latent skatteposisjon etter de gamle reglene. Departementet presiserer samtidig at vilkåret om at mor- og datterselskapet må treffe samme beslutning, gjelder mor- og datterselskap på tidspunktet for gjennomføring av trekantfusjon/-fisjonen, og at etterfølgende salg av aksjene i datterselskapet ikke er til hinder for bruk av overgangsregelen.
Behandling av utbetalinger under kontantstrømskatten i suppleringsskatteloven
Suppleringsskatt utløses etter hovedregelen når den effektive skattesatsen er lavere enn 15 %. I sammenheng med grunnrenteskattene og særskatten for petroleumsvirksomhet har departementet tidligere pekt på at en helt bokstavtro tolkning av modellregelverket i noen tilfeller kan gi en svært lav beregnet effektiv skattesats, som følge av at skatteverdien av fradrag utbetales til skattyter.
I tiden frem mot revidert statsbudsjett har departementet arbeidet med problemstillingen knyttet til behandling av utbetalinger under kontantstrømsskatten og legger nå til grunn at slike utbetalinger skal behandles etter særreglene for kvalifiserte refunderbare skattefradag i suppleringsskatteloven. Dette innebærer at utbetalingene ikke skal redusere skatten ved beregning av justert skatt, men at de skal tas med som inntekt ved beregning av justert resultat, jf. suppleringsskatteloven § 4-1 andre ledd bokstav d og § 3-2 fjerde ledd første punktum.
Utover dette har departementet foreslått enkelte justeringer for å sørge for konsistent ordbruk og bedre samsvar med modellregelverket.
Personbeskatning
Ekstra arbeidsgiveravgift avvikles
Etter gjeldende lovgivning skal arbeidsgivere beregne og betale arbeidsgiveravgift når samlede avgiftspliktige lønnsytelser overstiger kr 850 000. Den ekstra arbeidsgiveravgiften er satt til 5 prosent.
Regjeringen varsler i Revidert nasjonalbudsjett 2024 at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra og med 1. januar 2025. Avgiften ble innført i statsbudsjettet for 2023, som et situasjonstilpasset og midlertidig tiltak, for å bidra til inndekning av de ekstraordinære store utgiftene i budsjettet i en svært vanskelig tid både internasjonalt og for Norge.
Regjeringen startet utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften i årets budsjett, da innslagspunktet ble hevet fra 750 00 kroner til 850 000 kroner, og fjerner den helt fra 1. januar 2025.
Skatt på formue, arv og bolig
Regjeringen viser til Torvik-utvalget som foreslo en gradvis reduksjon i formuesskatten samtidig som den delvis skulle erstattes av en skatt på arv. Utvalget viste i denne forbindelse til at dagens regler legger opp til svært ulike verdsettelsesmetoder, med ulike rabatter, som kan gi insentiver til å vri investeringene mot formuesobjekter som verdsettes lavt.
Regjeringen ønsker ikke å innføre en ny arveskatt, og vil bevare formuesskatten. De arbeider med å utbedre svakheter i verdsettelsesmetodene, og viser blant annet til den geografisk differensierte kalkulasjonsfaktoren for næringseiendom som ble innført i statsbudsjettet for 2024.
Regjeringen uttaler også at de ønsker å opprettholde en forsiktig skattlegging av private boliger, og vil ikke innføre nye regler som øker inntektsbeskatningen i tilknytning til vanlige boliger. De viser også til Hurdalsplattformen og fastholder den øvre grensen for eiendomsskatt på bolig, fritidseiendom og næringseiendom.
Merverdiavgift og andre særavgifter
Endring i reglene om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy
Regjeringen foreslår å endre reglene i merverdiavgiftsloven om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy. Forslaget går i all hovedsak ut på å erstatte dagens sjablongregler med regler som baserer seg på den forholdsmessige endringen i verdien til kjøretøyet fra kjøpstidspunktet til salgstidspunktet eller det tidspunkt kjøretøyet på annen måte blir tatt ut av avgiftspliktig virksomhet. Forslaget utvider også perioden for når tilbakeføringsplikten gjelder fra fire år til åtte år.
Regler knyttet til mer nøytrale merverdiavgiftsregler for leasing mv. har vært varslet siden revidert nasjonalbudsjett i 2022. Bakgrunnen for ønsket om mer nøytrale regler skyldes at en rekke personkjøretøy har en høy restverdi når de blir tatt ut av avgiftspliktig virksomhet. Dagens sjablongregler tar ikke tilstrekkelig hensyn til denne høye restverdien, og man ønsker derfor å innføre regler som bedre reflekterer verdifallet kjøretøyet faktisk har når det har vært brukt i den avgiftspliktige virksomheten.
Den delen av fradragsført merverdiavgift som etter de foreslåtte reglene skal tilbakeføres, vil svare til forholdet mellom verdien av kjøretøyet ved omdisponering og verdien da den inngående merverdiavgift ble fradragsført (nybilprisen). Dersom verdien ved omdisponeringen utgjør f.eks. halvparten av nybilprisen, skal halvparten av fradragsført merverdiavgift tilbakeføres. Verdien ved omdisponering skal settes til et eventuelt avtalt vederlag ved salg, gitt armlengdes prising, eller til alminnelig omsetningsverdi.
For å illustrere effekten av de foreslåtte regelendringene vises det til at ved et leasingselskaps salg av biler med forbrenningsmotor eller dyre elbiler (der merverdiavgift beregnes på nybilpris over kr 500 000), forutsatt 36 måneders bruk i avgiftspliktig virksomhet, vil dagens regler medføre en plikt til å tilbakeføre 20 % av fradragsført inngående merverdiavgift. Med de nye foreslåtte reglene, gitt et anslått verdifall på 33 %, vil tilbakeføringsplikten utgjøre ca. 67 % av fradragsført inngående merverdiavgift. Regelendringene vil dermed ha stor betydning for særlig leasingbransjen, mens det for andre bransjen med et presumptivt raskere og større verdifall, slik som drosjenæringen, vil bli en noe mindre økning av tilbakeføringsplikten. Det er imidlertid på det rene at reglene vil være en innstramming for alle bransjer som omfattes av reglene.
Ut over å erstatte dagens sjablongregler foreslår også regjeringen å utvide perioden for når tilbakeføringsplikten skal gjelde. Dagens regler oppstiller en «karanteneperiode» på fire år, mens man nå foreslår å utvide denne til åtte år. Da tilbakeføringsplikten utvides til åtte år må reglene nå ses i sammenheng med den alminnelige oppbevaringsplikten for regnskapsmateriale på fem år. Man ønsker å unngå å gi pålegg om forlenget oppbevaringsplikt. Det foreslås derfor alternative utregningsmekanismer. En virksomhet kan velge å ta utgangspunkt i faktisk fradragsført merverdiavgift, forutsatt at de har oppbevart relevant regnskapsmateriale. Alternativt må virksomheten gjøre utregninger basert på kjøretøyets anslåtte verdi inklusive avgifter da kjøretøyet ble registrert på virksomheten.
De foreslåtte regelendringene anslås å gi et økt proveny til staten med ca. kr 250 millioner. Det er likevel ikke ønskelig at regelendringene skal gi økte inntekter, og det er derfor foreslått å bruke merprovenyet til å redusere den nye vektkomponenten i engangsavgiften som gjelder alle personbiler, samt fjerne engangsavgiften for rullestoldrosjer.
Det er foreslått at de nye reglene trer i kraft 1. juli 2024, likevel slik at gjeldende regler kan brukes for personkjøretøy som ble levert før endringen trer i kraft. Dette gjelder også i de tilfeller der kjøretøyet ble registrert etter 1. juli 2024. Departementet foreslår også at gjeldende regler for tilbakeføring kan brukes for kjøretøy som er levert etter 1. juli 2024, dersom det er inngått bindende kjøpekontrakt eller bindende leieavtale før 14. mai 2024.
Redusert CO2-avgift for kvotepliktig sjøfart
Gjennomføringen av den reduserte satsen i CO2-avgiften på mineralske produkter for kvotepliktig sjøfart blir endret fra årlig refusjon til direkte fritak ved kjøp fra registrerte virksomheter. Satsen trer i kraft så snart saken er avklart med ESA. Departementet legger opp til at det blir gitt refusjon for perioden 1. januar 2024 og frem til det direkte fritaket blir innført.
Tilleggsavtale med USA om forsvarssamarbeid
Regjeringen foreslår å endre dagens refusjonsordning for merverdiavgift til fritak på kjøpstidspunktet (direkte fritak) for anskaffelser foretatt av den amerikanske styrkens kontraktører og underkontraktører, såfremt anskaffelsen er til offisiell bruk av den amerikanske styrken. Forslaget er en oppfølging av artikkel XVI i tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid. Det foreslås at merverdiavgiftsloven § 6-13 endres slik at Finansdepartement kan gi forskrift om fritak ved omsetning til virksomheter som leverer varer eller tjenester til bruk for bestemte internasjonale militære styrker og kommandoenheter. Endringen er foreslått å tre i kraft fra 1. juli 2024, og det legges opp til at forskriften gjelder fra samme tid som lovendringen.
Omtalesak – merverdiavgift ved grensekryssende tjenestehandel
Finansdepartementet har et pågående arbeid med å utrede mer moderne merverdiavgiftsregler for tjenestehandel over landegrensene. Bakgrunnen er å rette opp i en utvikling der man får en utilsiktet ikke-beskatning av multinasjonale foretak med avgiftsunntatt omsetning i Norge. Departementets mål er å sikre skattegrunnlaget fremover, og det vil arbeides videre med å tilpasse reglene til en mer digitalisert økonomi, samt sørge for at reglene i størst mulig grad realiserer destinasjonsprinsippet. Utredningsarbeidet har hittil vært konsentrert om å identifisere og vurdere de mulige løsningsalternativene. Det videre arbeidet vil rettes inn mot å legge frem et konkret endringsforslag for å avbøte svakhetene ved merverdiavgiftsloven § 3-30 annet ledd. Endringsforslaget vil også inkludere eventuelle nødvendige endringer av merverdiavgiftsloven § 6-22. Departementet arbeider med sikte på å sende et forslag på høring i løpet av 2024.
Redaksjonen i EY
Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen, Partner, Advokat, Tax, EY Norge
Redaktør: Pernille F. Wiker, Manager, Advokat, Tax, EY Norge
Redaksjonen har for øvrig bestått av:
- Marius Brustuen, Manager, International Tax and Transaction Services, EY Norge
- Jørgen Lluka Martinsen, Senior Manager, People Advisory Services, EY Norge
- Adrian A Mikkelsen, Staff, Indirect Tax, EY Norge
Redaksjonen vil også rette en stor takk til øvrige kollegaer som har bistått underveis.
