Har ditt selskap kontroll på om dere eksporterer lisenspliktige flerbruksvarer?

Hvordan kan den endrede sikkerhetssituasjonen med økt søkelys på eksportkontroll påvirke norske bedrifter?

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen Norge og verden befinner seg i etter Russlands angrep på Ukraina har ført til et forsterket fokus på hvorvidt norske eksportører overholder det kompliserte eksportkontroll- og sanksjonsregelverket. Konsekvensene ved å ikke overholde regelverket er store, og antall henvendelser fra næringslivet har etter hvert blitt så stort at Regjeringen har opprettet Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). Fordi DEKSA blant annet blir opprettet for å håndtere den økte mengden lisenssøknader og henvendelser knyttet til både eksportkontroll og sanksjoner, er det heller ikke helt utenkelig at økte ressurser hos myndighetene samtidig kan føre til økt kontrollvirksomhet mot norske eksportører for å sørge at dette viktige regelverket overholdes.  Dette må norske eksportører være forberedt på.

Norsk eksport 

Norske bedrifter eksporterte i 2023 varer og tjenester (utenom olje og gass) for 1 225 milliarder kroner (SSB). Av dette var eksport av forsvarsmateriell 6,8 milliarder. 

Det ble altså eksportert varer og tjenester til en verdi av drøye 1 218 milliarder kroner som ikke var militært materiell og som i utgangspunktet var å anse som ordinære sivile handelsvarer- og tjenester, og det er her vi finner de største utfordringene for norske eksportbedrifter.  Eksportkontrollregelverk er meget komplekst, og det er et stort antall varer og tjenester som krever eksportlisens fra Utenriksdepartementet. Disse er ikke nødvendigvis enkle å identifisere.

Flerbruksvarer

Det er ofte saker i media med fokus på salg av forsvarsmateriell og diskusjoner rundt hvorvidt det bør innføres forbud mot salg av slikt materiell til enda flere land. Sjeldnere er det fokus på eksport av såkalte flerbruksvarer. 

Det er godt kjent at eksport av forsvarsmateriell krever eksportlisens fra Utenriksdepartementet. Erfaring tilsier imidlertid at mange ikke er kjent med omfanget av lisensplikten for det som omtales som «flerbruksvarer». Flerbruksvarer – eller «dual-use goods» - er ordinære varer som i utgangspunktet er laget for sivilt bruk, men som også kan ha militære anvendelsesområder tillegg til den fysiske flerbruksvaren, vil også tjenester som ytes knyttet til slike flerbruksvarer kunne være lisenspliktige. 

Videre sier eksportkontrollforskriften § 7 bokstav d. («Catch-all»-bestemmelsen) at i tillegg til våpen og militært materiell og varer definert som flerbruksvarer, kan også «enhver vare, teknologi og tjeneste som direkte kan tjene til å utvikle en stats militære evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser» være lisenspliktig.  

Dette viser hvor vidt lisensplikten kan favne og sier også noe om hvilke ressurser og kompetanse norske eksportører må ha for å sørge for at det ikke eksporteres lisenspliktige varer og tjenester uten at det foreligger nødvendig eksportlisens.

Nasjonal trusselvurdering for 2024

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) skriver på side 23 i sin Nasjonale trusselvurdering for 2024, at de forventer at Russland og Kina vil stå bak de fleste forsøk på fordekte anskaffelser av norske varer, tjenester og teknologi i 2024 og at formålet med disse fordekte anskaffelsene vil være å styrke disse landenes militære kapasiteter. PST skriver videre at fordi eksport av sensitive varer, teknologi og tjenester er så strengt regulert, vil blant annet disse landene bruke ressurser for å omgå eksportkontrollregelverket. 

Så kommer PST til det punktet i sin trusselvurdering som er temaet her, nemlig at fordekte anskaffelsesforsøk ikke bare vil rette seg mot militære varer, tjenester og teknologi, men også mot flerbruksvarer. Som et eksempel på en flerbruksvare, nevner PST utstyr for treghetsnavigasjon. Dette er utstyr som finnes i alle moderne skip og som er nødvendig for å holde et skip stabilt i urolig sjø. Det samme utstyret er imidlertid også nødvendig for å manøvrere missiler med tilstrekkelig presisjon. 

PST understreker også at det er virksomhetene selv som må være oppmerksom på om deres teknologi kan ha militær nytteverdi. 

Utfordrende for norske eksportører

Når norske næringsdrivende selger denne typen varer til utlandet, er det helt avgjørende å ha avklart hvorvidt varen er omfattet av lisensplikt, og ikke minst vite hvem som faktisk er endelig sluttbruker av varen, teknologien, og tjenestene/know-how. Et velbrukt slagord i denne sammenheng og som bare har blitt viktigere, er «Kjenn din vare, og kjenn din kunde», som vi kan lese i denne artikkelen.

For eksportører vil vurderingen av om en vare er en lisenspliktig flerbruksvarer være komplisert, blant annet fordi en lang rekke varer er varer det ikke er vanlig å forbinde med lisensplikt. Det finnes ikke én bestemt formel for å avgjøre om en vare eller teknologi har flerbrukspotensial. Vurderingen vil ofte kreve ressurser og kompetanse mange eksportører ikke innehar i tilstrekkelig grad. 

Når en eksportør deklarerer en vare for eksport til Tolletaten identifiseres varen for tollformål ved at det oppgis et varenummer i tolltariffen, som skal gi en korrekt beskrivelse av varen og som fastsettes på bakgrunn av tolltariffens egne fortolkningsregler. Varenummeret i den norske tolltariffen er basert på HS-konvensjonen, som er inntatt i forskriftsform i norsk rett og konvensjonen benyttes ved omtrent all internasjonal varehandel.   

Varenummeret i tolltariffen benyttes imidlertid ikke for å avgjøre hvorvidt en vare er lisenspliktig. For å avgjøre dette må den aktuelle varen vurderes opp mot vareomfanget i eksportkontrollforskriftens Vedlegg 2. Vareomfanget i vedlegget er i samsvar med vedlegg I til Regulation (EC) No 2009/428. (senest oppdatert ved Regulation (EU) No 2021/821 av 26. mai 2023).

Utfordringen med store deler av de varene som er inkludert her, er at det er varer man ikke umiddelbart forbinder med lisensplikt. Følgende eksempler viser dette: 

For eksempel kan varer som klassifiseres under posisjon 39.20 i tolltariffen være lisenspliktige. Denne posisjonen omfatter varer som kan klassifiseres som «Andre plater, duk, film, folier og bånd, av plast, unntatt skumplast og ikke forsterket, laminert eller på liknende måte forbundet med andre materialer og uten underlag.»

Som nevnt må eventuell lisensplikt vurderes mot vareomfanget i eksportkontrollforskriften og dersom en vare som klassifiseres i posisjon 39.20 i tolltariffen har visse nærmere definerte egenskaper, vil varen være lisenspliktig med den konsekvens at eksportøren må søke Utenriksdepartementet om utførselslisens før eksport. 

Hvilke egenskaper som gjør en flerbruksvare lisenspliktig fremkommer altså ikke av tolltariffen, men av eksportkontrollregelverket som har et eget, uavhengig klassifiseringssystem som innebærer at en lisenspliktig vare gis et ECCN nummer (Export Control Classification Number). I likhet med tolltariffnummeret som følger HS-konvensjonen, er ECCN internasjonalt og følges av alle land som har signert Wassenaar Arrangement (Noen land kan også ha bygget videre på dette systemet unilateralt slik som USA).

I dette eksemplet vil varen være lisenspliktig og klassifiseres i ECCN 1A003 a. dersom varen oppfyller kravet i punkt a. nedenfor:

“1A003 Manufactures of non-"fusible" aromatic polyimides in film, sheet, tape or ribbon form having any of the following: 

a. A thickness exceeding 0,254 mm; or 

b. Coated or laminated with carbon, graphite, metals or magnetic substances. 

Note: 1A003 does not control manufactures when coated or laminated with copper and designed for the production of electronic printed circuit boards. N.B. For "fusible" aromatic polyimides in any form, see 1C008.a.3.”

Som et annet eksempel på ordinære varer som kan være lisenspliktig dersom varene innehar spesielle egenskaper, kan nevnes rør av aluminiumslegeringer. Slike rør klassifiseres i HS-underposisjon 76.08 20 i tolltariffen. 

Vedlegg 2 til eksportkontrollforskriften omfatter følgende: 

1C202 Alloys, other than those specified in 1C002.b.3. or .b.4., as follows: 

a. Aluminium alloys having both of the following characteristics:  

1. 'Capable of' an ultimate tensile strength of 460 MPa or more at 293 K (20°C); and 

2. In the form of tubes or cylindrical solid forms (including forgings) with an outside diameter of more than 75 mm.

Norske eksportører kan også omfattes av amerikansk eksportkontrollregelverk

I tillegg til at flerbruksvarer, tjenester og teknologi som eksporteres fra Norge kan være lisenspliktig etter det norske eksportkontrollregelverket, kan slik eksport fra Norge også i visse situasjoner omfattes av og være lisenspliktig etter det amerikanske eksportkontrollregelverket.

Her er det viktig å være klar over at det ikke bare er varer med amerikanske opprinnelse som kan være lisenspliktige, men også varer som er produsert utenfor USA dersom de er produsert ved bruk av nærmere bestemt amerikansk teknologi eller inneholder mer enn viss mengde komponenter med amerikansk opprinnelse. 

Med andre ord kan varer som eksporteres fra Norge være lisenspliktige etter både norsk og amerikansk eksportkontrollregelverk.

Hva kan norske eksportører gjøre?

Eksportkontrollregelverket er ikke nødvendigvis tilpasset moderne forsyningskjeder hvor varer ikke alltid bare selges direkte fra A til B.  

Det kan også by på problemer at det tar så vidt lang tid å få behandlet en lisenssøknad selv om søknaden kan sendes elektronisk. At lisensmyndighetene ikke tilbyr «lavterskel»-assistanse ved å være tilgjengelige for spørsmål på telefon ved behov, samt at det finnes lite praktisk veiledning og informasjon tilgjengelig om gjeldende praksis og regelverkstolkning fra lisensmyndigheten utover helt generell informasjon, er med på å skape utfordringer. 

En mulig konsekvens av dette kan være at det ikke søkes om eksportlisens for varer som kan være lisenspliktige.  

Regelverket er komplisert, og det kan kreve mye tid og ressurser å få kartlagt hvilke varer og tjenester/teknologi som kan være lisenspliktig. Eksportører som har sørget for å skaffe seg en oversikt over dette på forhånd vil ha en åpenbar fordel ved å unngå mulige brudd på lisensplikten, og bidra til å forhindre forsinkelser i vare- og tjenesteleveranser og dermed også mulige brudd på egne kontraktsforpliktelser mot kjøper.