Mindre endringer i regnskapsloven er vedtatt.
Fem år etter at regnskapslovutvalget foreslo at god regnskapsskikk skulle erstattes med IFRS for Small and Medium-Sized Entities (IFRS for SMEs) har Finansdepartementet (FIN) svart. Fredag 18. desember 2020 avga departementet en Stortingsproposisjon (Prop. 66LS) og slo fast at de «ikke har funnet grunnlag for å foreslå større endringer i regnskapsloven i tråd med utvalgets forslag». Dette ble begrunnet med at «slike endringer bør etter departementets syn bare gjennomføres dersom det kan påvises at nytten for regnskapsbrukerne er større enn merkostnadene for de regnskapspliktige». Proposisjonen har nå blitt vedtatt av Stortinget, og ble sanksjonert i statsråd den 30. april.
De grunnleggende prinsippene i regnskapsloven vil dermed fortsatt utgjøre et sentralt rammeverk for norsk regnskapslovgivning og utviklingen av god regnskapsskikk.
Utgangspunktet er at regnskapsloven endres slik at norsk rett er i overensstemmelse med EØS-reglene og det konsoliderte regnskapsdirektivet. Endringene i regnskapsloven som nå er vedtatt er av mindre karakter, herunder:
- Goodwill skal avskrives over maksimalt ti år, dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. Nedskrivning av goodwill skal ikke reverseres.
- Lovteksten presiserer at forskning alltid skal kostnadsføres, mens utviklingsutgifter kan balanseføres om kriteriene er oppfylte.
- Det introduseres blant annet krav til rekkefølge på noteopplysningene, ytterligere spesifikasjon av nettopresenterte størrelser, og opplysninger om hendelser etter balansedagen.
- Det gis noen ytterligere lettelser i notekravene for små foretak.
- Det innarbeides enkelte presiseringer og definisjoner i lovteksten.
- Enkelte mindre endringer fra unntakene om konsernregnskaps- og konsolideringsplikt.
I tillegg er det vedtatt visse endringer i reglene om ikke-finansielle opplysninger for store foretak, herunder:
- Redegjørelsen om foretaksstyring (regnskapsloven § 3-3b) skal inneholde opplysninger om foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold.
- Redegjørelse om samfunnsansvar (regnskapsloven § 3-3c): Kravet utvides noe som følge av krav i direktivet. I tillegg er oppbyggingen av bestemmelsen endret slik at oppbyggingen følger direktivbestemmelsen i større grad enn tidligere.
Lovendringene trer i kraft den 1. juli 2021.
Finansdepartementet har nå klargjort at dette betyr at lovendringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. juli 2021 eller senere. De fleste norske selskaper har regnskapsår lik kalenderåret, og for disse vil de endrede reglene dermed gjelde fra og med regnskapsåret 2022.
Finansdepartementet har videre klargjort at bortfall av krav trer i kraft med umiddelbar virkning på ikrafttredelsestidspunktet. Dette omfatter eksempelvis notekrav for små foretak, hvor enkelte krav nå blir fjernet. Departementets klargjøring betyr at selskapene kan legge til grunn de nye notekravene i regnskaper som avlegges 1. juli 2021 eller senere. Departementet har ikke åpnet for tidliganvendelse for andre endringer (dvs. endringer som ikke gjelder bortfall av krav (forenklinger).
Overgangsregler for eksisterende goodwill og utvikling
Den 26. juni 2021 fastsatte Finansdepartementet en forskrift om overgangsregler for endringene i regnskapsloven. Denne forskriften klargjør at den gjenværende avskrivningsperioden av goodwill og utvikling på ikrafttredelsestidspunktet for lovendringene ikke kan overstige ti år. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. juli 2021. Dette betyr at det pr. 1. januar 2022 vil være 9,5 års avskrivningstid igjen for goodwill og utvikling som omfattes av overgangsreglene.
Hva skjer med utviklingen av god regnskapsskikk fremover?
FIN presiserer i proposisjonen at god regnskapsskikk og utviklingen av norske regnskapsstandarder er av stor betydning, blant annet for at vi skal ha et velfungerende næringsliv.
Norske regnskapsstandarder gis i dag ut av Norsk RegnskapsStiftelse. I NOU 2015:10 foreslo regnskapslovutvalget at standardsettingsarbeidet fortsatt skulle ligge under Norsk RegnskapsStiftelse, men med noen endringer fra dagens modell; økt statlig innflytelse gjennom oppnevning av medlemmene til stiftelsesstyret, statlig finansiering, faglig uavhengighet ved at departementet ikke skulle ha rett til å instruere stiftelsesstyret om innholdet i regnskapsstandardene, og at regnskapsstandarder skulle få status som rettslig bindende.
Det fremgår av proposisjonen at FIN skal vurdere hvordan arbeidet med standardsetting kan organiseres og videreutvikles. Departementet har bedt Norsk RegnskapsStiftelse om å utrede mulige alternative måter å organisere standardsettingsarbeidet på. Arbeidsgruppens rapport foreligger ikke i skrivende stund. I påvente av en avklaring på dette, er det svært lite som skjer med norske regnskapsstandarder.