4 minutters lesing 23 jun. 2023
To menn som beveger seg stor blå blokk, forhøyet utsikt

Hva er EU-taksonomien og hvorfor er den så viktig?

Skrevet av
Ingunn Borlaug

Manager, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Manager med bakgrunn fra både finansiell og ikke-finansiell rapportering. Ingunn bistår selskaper med å vinne tillit i samfunnet gjennom deres bærekraftsrapportering.

Malin Opedal Meland

Senior Consultant, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Seniorkonsulent med erfaring fra finansiell og ikke-finansiell rapportering. Malin hjelper kunder med bærekraftattestasjon og forbedring av bærekraftrapportering for tillit i markedet.

4 minutters lesing 23 jun. 2023

Norske virksomheter bør begynne å forberede seg til rapportering i henhold til EU- taksonomien.

Oppsummert:

  • Taksonomien er en del av EUs Green Deal, for å fremme bærekraftig finans
  • Flere norske selskap må rapportere iht EU-taksonomien i 2024 (for regnskapsåret 2023)

EU har utviklet et klassifiseringssystem som setter tydelig krav til selskapers offentliggjøring av bærekraftsinformasjon. Utgangspunktet for lovgivningen er EUs grønne giv («EU Green Deal1») og EU sin handlingsplan for bærekraftig finans («EU Sustainable Finance Action Plan2») som underbygger et sterkt behov om å allokere finansiell kapital over i bærekraftige økonomiske aktiviteter for å redusere karbonutslippene og den globale oppvarmingen.

EU-taksonomien skal legge til rette for bærekraftige investeringer. Tilretteleggingen gjøres ved at EU-taksonomien definerer aktiviteter som regnes å kunne bidra til oppnåelsen av klima- og miljømål («eligible» aktiviteter) samt fastsetter kriterier for at disse aktivitetene skal kunne regnes som bærekraftige («aligned» aktiviteter). Gjennom beregning av andel av foretakets omsetning (turnover), investeringsutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx) som knytter seg til bærekraftige aktiviteter, kan ikke-finansielle foretak vurdere hvor bærekraftig egen virksomhet er, og investorer kan vurdere hvor bærekraftige deres investeringer er.

EU-taksonomien

  • EU-taksonomien er en klassifisering av hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige.
  • EU: Taksonomiforordningen tredde formelt i kraft i EU juli 2020, og fra 1.januar 2022 skal ikke-finansielle foretak rapportere på om deres aktiviteter er taksonomiomfattet «eligible» (for regnskapsåret 2021). Fra og med 1.januar 2023 skal ikke-finansielle foretak også rapportere på om deres aktiviteter er taksonomikompatible «alignment» (for regnskapsåret 2022).
  • Norge: Taksonomiforordningen tredde i kraft i Norge 1. januar 20233, og følger dermed tidslinjen til EU fra dette tidspunktet. Ikke-finansielle foretak skal altså rapportere på både «eligibility» og «alignment» i 2024 (for regnskapsåret 2023).
  • Forordning betyr at lovverket er likt på tvers av landegrenser og kan ikke tilpasses nasjonale lover.
  • Overordnet formål er å sikre transparens i markedet og følgelig redusere risikoen for grønnvasking.
  • På et overordnet nivå stiller taksonomien tre kriterier for at en aktivitet kan klassifiseres som en bærekraftig aktivitet og dermed være taksonomikompatibel («alignment»). Figur 1:
Taksonomiens tre Kriterier

Figur 1 viser de tre kriteriene EU taksonomien legger til grunn for å klassifisere en aktivitet som bærekraftig.

Kort om Artikkel 8 i Taksonomiforordningen (Forordning 2020/852/EU)

  • Artikkel 8 beskriver innhold i rapporteringen, metode som skal legges til grunn og hvordan opplysningene skal presenteres av de ikke-finansielle foretakene. Dette inkluderer i hovedsak at foretakene skal rapportere hvilke økonomiske aktiviteter som er taksonomiomfattet («eligible») og hvilke aktiviteter som tilfredsstiller EU-taksonomiens fastsatte krav («alignment») for hva som er en bærekraftig aktivitet.
  • Artikkel 8 (1) definerer hvilke ikke-finansielle foretak som er underlagt krav om å rapportere på ikke-finansiell informasjon.
  • Artikkel 8 (1) refererer også til artikkel 3 og artikkel 9 som bestemmer om en økonomisk aktivitet er taksonomiomfattet, dvs. oppfyller minimum ett av EUs 6 miljømål, ikke gjøre vesentlig skade (Do No Significant Harm (DNSH)) og tilfredsstiller sosiale minimumskrav (Minimum Social Safeguards), samt de tekniske screening kriteriene definert av EU.
  • Artikkel 8 (2) beskriver hvilke KPI’er som ikke-finansielle foretak må rapportere på dersom de har identifisert økonomiske aktiviteter som tilfredsstiller taksonomiens krav, herav er dette omsetning, investeringsutgift (CAPEX) og driftsutgift (OPEX). Les «Beregning og rapportering av KPIer» for nærmere forklaring og beregning av disse.
  • Som et supplement til artikkel 8 i EUs taksonomiforordning, utga EU-kommisjonen 6. juli 2021 den delegerte kommisjonsforordningen (2021/2178) av artikkel 8 (såkalt Delegated Act) på opplysningene, metode og innhold som forventes fra finansielle og ikke-finansielle foretak for å synliggjøre hvor bærekraftig deres aktiviteter egentlig er. Les mer om delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178 Annex I.

Hvorfor er EU-taksonomien viktig?

Rapportering på EU-taksonomien er viktig informasjon for kapitalmarkedet og selskaper opplever økt fokus på sin bærekraftrapportering. Selv om det i første omgang kun er de største selskapene som blir rapporteringspliktige, ser vi at flere selskaper ønsker å rapportere på frivillig basis, mange som følge av krav fra interessenter som i økende grad etterspør konsistent rapportering og sammenligningsgrunnlag mellom selskapene. Slike interessenter inkluderer:

  • Kunder og leverandører som selv er rapporteringspliktige og har behov for data fra sin verdikjede
  • Banker og finansinstitusjoner som selv er rapporteringspliktige og har behov for data fra sin kundeportefølje, og som har mandat om å plassere deler av sin kapital i bærekraftige investeringer
  • Investorer som i økende grad vektlegger ESG-faktorer i sine investeringsbeslutninger
  • Økt kompleksitet i det regulatoriske landskapet og krav fra lokale, nasjonale og overnasjonale myndigheter
  • Økt etterspørsel etter bærekraftinformasjon knyttet til spesifikke produkter fra sluttbrukere i markedet
  • Ansatte som i økende grad ønsker å jobbe med å skape verdier utover den finansielle agendaen

Rapportering av aktiviteter i henhold til taksonomien vil også bidra til å legge føring for videre ambisjoner og mål basert på hvor mye av de ikke-finansielle foretakenes forretning som er taksonomiomfattet og kan kategoriseres som bærekraftig («aligned»). Samtidig vil rapporteringen tydeliggjøre hvilke aktiviteter som ikke oppfyller kravene og hvilke tiltak som bør iverksettes for å oppnå at flere økonomiske aktiviteter blir omfattet av EU-taksonomien («eligible»). Gjennom årlig publisering av det ikke-finansielle foretakets KPI’er knyttet til bærekraftige økonomiske aktiviteter kan utvikling av foretaks bærekraftstrategi og gjennomføringsevne bli vurdert. EU-taksonomien vil derfor øke åpenhet i markedet og bidra til å forhindre grønnvasking ved å informere investorer og andre interessenter om foretakets bærekraftsprestasjoner.

Lovverket er fortsatt under utvikling

Lovverket er under konstant utvikling og krever derfor at de ikke-finansielle foretakene etablerer gode rutiner for oppfølging av regelverket, men også oppfølging av egne aktiviteter og rapportert informasjon. Det vi vet er at EU-taksonomien har kommet for å bli, og at det vil være fordelaktig å være tidlig ute med å kartlegge foretaket og rapportere på EU-taksonomien. Dette kan skape et konkurransefortrinn for foretaket, samt redusere tid og kostnad knyttet til rapporteringen på lang sikt.

Temaet har tidligere vært omtalt av forfatterne i Revisjon og Regnskap. For opprinnelige artikler publisert i tidsskriftet, se: 

Rapportering på EU-taksonomien for ikke-finansielle foretak

Rapporteringskrav for foretak underlagt CSRD

Sammendrag

EU-taksonomien klassifiserer økonomiske aktiviteter som bærekraftige ut fra gitte kriterier, og legger dermed til rette for bærekraftige investeringer. Taksonomiforordningen tredde i kraft 1. januar 2023 i Norge, og følger tidslinjen til EU. Kun de største selskapene er rapporteringspliktige i første omgang, men som følge av press fra interessenter ønsker flere selskap å rapportere på frivillig basis.

Om denne artikkelen

Skrevet av
Ingunn Borlaug

Manager, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Manager med bakgrunn fra både finansiell og ikke-finansiell rapportering. Ingunn bistår selskaper med å vinne tillit i samfunnet gjennom deres bærekraftsrapportering.

Malin Opedal Meland

Senior Consultant, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Seniorkonsulent med erfaring fra finansiell og ikke-finansiell rapportering. Malin hjelper kunder med bærekraftattestasjon og forbedring av bærekraftrapportering for tillit i markedet.