Det er viktig å understreke at flere selskaper kan ha adressert problemstillingene knyttet til strandede eiendeler uten å ha brukt det nevnte begrepet. Det er således godt mulig at omfanget av relevant informasjon om strandede eiendeler er høyere enn det ovenstående tilsier.
Nedskrivninger
Nedskrivninger er et stadig tilbakevendende tema som de fleste selskapene må ta stilling til ved hver regnskapsavleggelse. I fjorårets praksisundersøkelse ble nedskrivninger undersøkt med utgangspunkt i ringvirkningene av Covid-19. I årets praksisundersøkelse er nedskrivninger undersøkt med utgangspunkt i ringvirkningene av klimarisiko.
Indikasjon på verdifall
Det følger av IAS 36 Verdifall på eiendeler at det ved hver regnskapsavleggelse skal vurderes om det foreligger indikasjoner på at en eiendel har falt i verdi. I så fall skal det gjennomføres en nedskrivningstest. Standarden angir flere indikasjoner som kan være aktuelle, som for eksempel betydelige endringer med negativ innvirkning på selskapet i løpet av perioden, herunder endringer i de teknologiske, markedsmessige, økonomiske eller juridiske rammebetingelsene. Et annet eksempel er om det foreligger ny informasjon om en eiendels bruk eller forventet bruk. Både endringer i fysisk klimarisiko og overgangsrisiko er andre eksempler på mulige nedskrivningsindikatorer. I utvalget var det 9% av selskapene som opplyste at klimarisiko var vurdert som en mulig nedskrivningsindikator, men ingen av disse ga mer selskapsspesifikk informasjon om hvorvidt klimarisiko som sådan var utslagsgivende i vurderingen av om det skulle gjennomføres en nedskrivningstest.
Vesentlige forutsetninger
Det følger av IAS 36 at det skal gis opplysninger om de viktigste forutsetningene som ledelsen har basert sin verdifallsvurdering av goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestembar levetid på. Det er krav om at forutsetningene som benyttes er rimelige og dokumenterbare, og at ekstern informasjon tillegges størst vekt. For andre eiendeler er det ikke et tilsvarende eksplisitt krav, kun en oppfordring. Når det er sagt, det følger av den generelle faneparagrafen i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap om at all beslutningsnyttig informasjon skal opplyses om, at tilsvarende opplysninger som IAS 36 krever for goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt levetid også kan være nødvendig å gi for andre eiendeler.
Det var 10% av selskapene i utvalget, de fleste i energisektoren («Energy»), som ga informasjon om klimarisiko i omtalen av sentrale forutsetninger. De fleste av disse ga kun overordnet og generell informasjon, ikke mer konkret informasjon om hvordan klimarisiko hadde påvirket den regnskapsmessige verdsettelsen.
Scenarioanalyser og sensitiviteter
Et praktisk spørsmål er hvordan selskapene skal ta hensyn til og innarbeide klimarelatert risiko i sine vurderinger og estimater for varige eiendeler. Selskapene skal gjennomføre en test av verdifall ved å estimere gjenvinnbart beløp, enten som virkelig verdi fratrukket salgskostnader eller bruksverdi. Ofte benytter selskapene en metode som involverer estimering av fremtidige kontantstrømmer som neddiskonteres til dagens verdi. IAS 36 angir to metoder for å estimere kontantstrømmen; den tradisjonelle metoden som består av én enkelt mest sannsynlig kontantstrøm (usikkerheten reflekteres i diskonteringssatsen) og forventet kontantstrøm som består av alle forventninger om mulige kontantstrømmer som er sannsynlighetsvektet (usikkerheten reflekteres i kontantstrømmene). Forventet kontantstrøm er det som ofte omtales som «scenarioanalyse».
Innarbeidelse av klimarelatert risiko innebærer bruk av skjønn og forutsetninger som det knyttes stor usikkerhet til. I en slik situasjon med flere alternativer og gjensidig avhengige forutsetninger så kan bruk av scenarioanalyse med tilhørende noteopplysninger og sensitiviteter gi brukerne et godt bilde på hvordan selskapet har fastsatt forutsetninger og reflektert klimarisiko.
18% av selskapene i utvalget anvendte scenarioanalyser i sine nedskrivningsvurderinger i 2021 – de fleste i energisektoren («Energy»). Disse har ikke nødvendigvis anvendt forskjellige klimascenarioer, men benytter scenarioer i sin nedskrivningsmetodikk. Tilsvarende gjennomgang i fjorårets praksisundersøkelse viste at scenarioanalyser var benyttet av 7 % av selskapene i utvalget. I så måte en relativt betydelig økning i bruken av scenarioanalyser fra 2020- til 2021-rapporteringen.
Som eksempel på både scenario og sensitivitet har vi oljeselskaper som i stor grad opplyser om sensitiviteter for nedskrivning ved bruk av de forskjellige klimascenarioene til det internasjonale energibyrået (International Energy Agency, IEA) og tilhørende pris-sett for både råvarepriser og karbonpriser.
Equinor ASA opplyste for eksempel om sensitiviteter på nedskrivning av driftsmidler ved hhv. en 30 % flat prisreduksjon og ved bruk av et 1.5C-scenario estimert av IEA som vil gi en nedskrivning på henholdsvis 9 milliarder USD og 7 milliarder USD.