Verdipapirlovutvalget kom med sin utredning2 om hvordan EUs direktiv om bærekraftrapportering (CSRD og herunder ESRS) skal gjennomføres i Norge. Utvalget legger opp til at Norge skal følge EU, både med tanke på innhold og tidslinje, for implementering av reglene for bærekraftrapportering. CSRD legger vekt på omfattende bærekraftsrapportering, og foretakene vil måtte investere tid og ressurser i å tilpasse seg de nye reglene for å oppfylle kravene. Det vil også medføre at en rekke selskaper for regnskapsåret 2025 vil få krav om rapportering på ESEF-format. Dette gjelder også selskaper som tidligere ikke har erfaring med ESEF-rapportering. Utvalget foreslår at foretakene som blir pliktig å utarbeide bærekraftsrapportering i tråd med CSRD også skal utarbeide årsberetning i et elektronisk rapporteringsformat (ESEF). Utvalget foreslår dette med krav i forskrift med en hjemmel for Finansdepartementet i regnskapsloven § 2-7 annet ledd2. Utredningen er på høring frem til 4. september 2023. Det forventes videre at reglene vedtas i Norge i løpet av våren 2024, men med effekt fra 1. januar 2024; slik som i EU. Totalt estimerer SSB at 2100 selskaper vil omfattes av CSRD i Norge, hvorav ca. 50 selskaper vil få kravene i 2024, 1950 selskaper i 2025 og de resterende 100 i 20262.
Hvordan vil det fungere i praksis?
CSRD introduserer en rekke krav for hvordan bærekraftsinformasjon skal gjøres tilgjengelig. Dette inkluderer at all informasjon skal offentliggjøres i et digitalt format som tidligere nevnt. Dette betyr at selskapene må utarbeide bærekraftsinformasjon i XHTML-format og merke de kvalitative og kvantitative informasjonskravene, som vil fremkomme i ESRS, i samsvar med ESEF2.
ESEF-formatet innebærer at hele årsrapporten skal utarbeides i XHTML-format, og konsernregnskap i samsvar med IFRS må også merkes i henhold til gjeldende ESEF-taksonomi. Verdipapirhandelloven fastsetter også regler for offentliggjøring, innsending og oppbevaring av informasjon, inkludert årsrapporter, som skal lagres på en offisielt oppnevnt mekanisme (OAM). I Norge er Oslo Børs utpekt som den norske OAM-en etter rapporteringsdirektivet.
Gjennom disse kravene vil CSRD sikre at bærekraftsinformasjon blir gjort tilgjengelig på et standardisert digitalt format på likt nivå som finansiell informasjon. Dette vil samtidig muliggjøre enklere tilgang og analyse av data for interessenter, reguleringsorganer og andre aktører på tvers av EU-markedene.
For å lette tilgangen til relevant offentlig informasjon om finansielle tjenester, kapitalmarkeder og bærekraft, har EU-kommisjonen også foreslått opprettelsen av et felles europeisk tilgangspunkt kalt European Single Access Point (ESAP). Dette vil fungere som en sentralisert portal som gir enkel tilgang til både finansielle og ikke-finansielle foretaksopplysninger.
Hvordan bør foretak rigge seg?
For å sikre at foretak effektivt kan møte de nye kravene i rapporteringen, bør man nå vurdere hvilke tiltak som kan implementeres før de intreffer. Ettersom det i regnskapsåret 2023 ikke vil innføres noen ytterligere krav til ESEF-rapportering, har foretak nå en gylden mulighet til å investere i forbedringer av systemer, prosesser og rutiner. Dette bør få ekstra stor oppmerksomhet for foretak som ikke allerede er truffet av ESEF-kravene, men vil bli nødt til å rapportere på ESEF-format som følge av CSRD. Våre erfaringer tilsier at mange foretak har opplevd ESEF som en tidkrevende og frustrerende prosess. Det er derfor viktig å ha en helhetlig tilnærming der aktuelle områder er:
- Kompetanse
Øke kunnskapsnivået på CSRD og ESEF kravene. Forstå hvilke konsekvenser det får for selskapet. For de fleste selskaper er dette nye krav og endringer som påvirker dagens prosesser. Det kan derfor være lurt å starte tidlig for å slippe unødvendig frustrasjon og hektiske rapporteringsfrister.
- Systemlandskap
Evaluere dagens løsninger for støtte av rapportproduksjon og vurdere om dette er optimalt i forhold til nye krav. Det kan være aktuelt å revurdere flere av dagens løsninger for å oppnå en mer strømlinjeformet prossess.
- Prosesser, roller og rutiner
Vurder om dagens prosesser er tilpasset til nye krav og roller/ansvar er klart og tydelig definert i organisasjonen. CSRD/ESEF produksjon innbefatter også involvering av eksterne ressurser (eksempelvis rapportdesignere, konsulenter, og revisor), som også må innlemmes i selskapets interne prosesser.
Fokus på en slik helhetlig tilnærming vil kunne bidra til å unngå kostbar, forsinket og unøyaktig rapportering, og dermed samtidig styrke tilliten hos investorer, analytikere og andre interessenter. Dette vil også bidra til å fange opp eventuell inkonsistens i informasjon mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering, samtidig som det sikrer sporbarhet av data fra år til år, og dermed ansvvarliggjør foretak rundt egensatte strategiske målsetninger.
EY kan bistå
EY Norge har spesialisteam for både ESEF og CSRD som samarbeider for å bistå foretak med å navigere både nye og eksisterende krav. Vi oppfordrer foretak som blir truffet avbåde ESEF og CSRD-regelverket til å benytte muligheten presentert av pauseåret 2023 til å forberede seg på kravene og optimalisere prosessene sine. Det anbefales å komme i gang året før foretaket selv har krav om CSRD—rapportering.